Lys – for helse og velvære

Lys – for helse og velvære

Vår og lyse netter. Glitrende lys- reflekser i bjørkeløv og vann. Natur- en overvelder oss med fargespill og sommersol. Mennesket lever i spennet mellom lys og mørke. Alle våre kroppsrytmer er avhengig av dette vekselspillet. Lyset er sammen med vannet den grunnleggende faktoren for liv, og danner grunnlaget for næringskjeden gjennom plantenes omdanning av lys til stoff i fotosyntesen. Kanskje det er derfor vi fryder oss slik over det friske, grønne vårløvet og lys- og skyggespillet i skogen. Det lille barnet vender seg fra første øyeblikk mot lyset. Det burde umiddelbart vekke vår bevissthet rundt lyskvaliteten vi omgir både barnet og oss selv med.

Lys er et stort begrep – kanskje større enn vi vanligvis tenker1. Vi kan måle det i bølger og partikler, slik vi etter hvert har fått et spennende forskningsmateriale rundt fotonene, de minste lyspartiklene. I dag vet vi at alle levende vesener utstråler lys, og at dette lyset har ulik kvalitet alt etter organismens tilstand. Sola (før sollyset treffer atmosfæren) og levende celler utstråler harmonisk ordnet, såkalt polarisert, koherent lys. Det betyr at det har en harmonisk, ensrettet bølge, og at partiklene er komprimert på en måte som gjør at de kan bære utrolige mengder informasjon. Jo sunnere organismen er, desto mer harmonisk er lyset den utstråler. Levende organismer reagerer også på hverandres lysutstråling selv, om dette stort sett skjer ubevisst. I språket finner vi en gjenklang av denne innsikten når vi snakker om at et menneske stråler av glede, eller at noen lyser av kjærlighet.

 

HAR DU HØRT LYDEN AV LYS? Det er bare sollyset (før det går gjennom diverse sjikt) og lyset fra levende celler, som er naturlig koherent. Vi benytter koherent, polarisert lys i laserteknologi – som vi bl.a. kjenner fra CD-spilleren. Det er lyset som overfører informasjonen som gjør at vi kan høre musikk fra en cd. Vanlig lys som vi omgir oss med, er ikke laserlys, men lyspærer i ulike kvaliteter; glødepærer, halogenpærer, LED-pærer og lysstoffrør/kompaktlysstoffrør («energisparepærer»). I takt med vår medisinske viten, må vi sette sterkere fokus på spørsmålet om lyskvalitet. All medisinsk forskning viser at dette er av stor betydning for vår helse.2

Helt uavhengig av all den gode forskningen, kan vi, hvis vi kjenner etter, oppleve kvaliteten i våre ulike lyskilder. Nå er offentlige myndig eter mest fokusert på lux-verdier og energiforbruk, altså lysstyrke og strømforbruk. Som forbrukere er vi også opptatt av lysets temperatur eller farge; vi ønsker oss «mykt» lys til intim belysning og sterkere, hvitere lys når vi arbeider. De mer bevisste ønsker også lys uten helse- belastninger. Hvordan kan vi ordne vår kunnskap om lyskvalitet slik at vi kan ta kvalifiserte valg? La oss ta en titt på de viktigste faktorene.

 

FARGESPEKTERET

Sola er det optimale lyset med et jevnt, harmonisk fargespekter. I sollyset har vi hele regnbuen jevnt fordelt uten brudd. Det ser vi gjen- nom et spektroskop – eller i lysrefleksen fra et krystallprisme i vinduet. Fargespekteret i lyset handler om hvorvidt fargene er jevnt fordelt i hele fargespekteret. Glødelampa er det lyset som kommer nærmest regnbuen – uansett styrke på lyspæra. Som en god nummer to kommer halogenpær ene. Lysstoffrør/sparepærer og dataskjermer kommer nederst på lista, med en overvekt a det blå lyset og et særdeles ujevnt spekter med store hull. LED-pærene har så ulik kvalitet at de befinner seg over hele skalaen fra bunn til (nesten) topp. De vanligste kommer nokså langt ned, gjerne med en overvekt av det grønne lysspekteret og store ujevnheter.

Fargespekteret har vært en av de store utfordringene i utviklingen av LED-belysning. Når de oppgir OCR eller Ra-verdier, er det en verdi som sier lite om de virkelige fargene, fordi de bare tar med 6 blandede farger og for eksempel ikke rødt, som er den vanskeligste fargen å få til med LED. En bedre skala er den tyske DIN verdien som har 15 farger.(Deutsche Industrie Norm)

 

FLIMMER

En av de viktigste faktorene i spørsmålet om lyskvalitet, har vært grad- en av flimmer. En glødepære eller en halogenpære har svært lite flimmer; de lyser med et jevnt, rolig lys. Lysstoffrør og energisparepærer har en svært høy grad av flimmer, noe som har en betydelig virkning på kroppen. Ikke bare øynene, men hele sirkulasjons- og nervesystemet og dermed alle kroppens organer, blir påvirket av flimmerets stressvirkning, selv om dette for de fleste foregår ubevisst. Det er f.eks. kjent at flimrende lys kan utløse epileptiske anfall. Flimmervirkningen i LED-pærene er igjen ulik, men som regel mindre enn i lysstoffrør.

 

LYSSTYRKE

Lysstyrken måles i lumen eller lux-verdier og er det som med bestemmelser i lover og forskrifter er definert for skoler og arbeidsplasser. For å komme opp i nødvendig antall lux, må vi opp i et svært stort antall glødepærer, noe som har ført til at så å si alle skoler og barnehager har gått over til lysstoffrør. Denne tendensen støttes av økonomiske hensyn ved kostnader til pærer og strømutgifter, i tillegg til at alle de sterke glødepærene nå er faset ut. I denne sammenhengen har utviklingen av LED-pærer vært viktig, da de har et meget sterkt lys som kan erstatte lysstoffrørene. LED bruker svært lite strøm, har lang levetid (20.000 til 30.000 timer) eller 20-30 år, og høy lysstyrke. Utfordringene har vært knyttet til fargespekter, temperatur og e-smog. Kvaliteten på LED-pærene er derfor særdeles viktig ved anskaffelse av slike pærer.

 

TEMPERATUR

Lystemperaturen måles i Kelvin og sier noe om fargen og lysstyrken. Når vi snakker om «varmt lys», tenker vi gjerne på et mildt, gyllenfarget lys, ikke for sterkt, mens et lys med høy Kelvin verdi, altså høy temperatur, har et meget kraftig, hvitt lys med god fargegjengivelse. Glødepæra har 2700 K. Vi nærmer oss dagslyskvalitet med 5700 K og altså en høyere temperatur og varmeutvikling. En utfordring for LED-pærer med høyere K-verdi er derfor avkjølingen av lyspærene. Det finnes dagslyslamper med høy K-verdi, men med pærer med ujevnt fargespekter, noe som reduserer kvaliteten.

 

BIOLYS, PUREZLED®

Det er nå utviklet en ny generasjon LED-pærer, såkalt bio-lys eller PURE_Z_LED®. Disse tilfredsstiller alle krav til lys- og fargekvalitet, har ikke flimmer eller giftstoffer, har svært lave e-smogverdier, bruker lite energi (klasse A+), har ekstra lang levetid og er bedre enn alle andre LED-pærer på alle måter. De finnes også i 2700K (a la glødepære) for hjemmebruk og i 5700K (a la sollys) for kontorlandskap. Den eneste ulempen er at de ikke kan dimmes. Da må det samtidig gjøres oppmerksom på at dimming skaper svært mye e-smog og derfor bevisst er unngått. LED-pærer er de som kommer best ut i energiforbruk.

 

ELEKTROSMOG

Alle elektriske apparater omgis av elektromagnetiske felt. De danner også ulik grad av «transienter» eller forurensning i strømnettet, såkalt  skittenstrøm. Dette er en lite påaktet, men viktig faktor3. Lamper og lyspærer danner elektrosmog (e-smog) – i ulik grad alt, etter kvaliteten på lampe og lysmiddel (lyspære).

 

Jo tettere vi befinner oss på lampa, desto viktigere er denne faktoren. Leselampa i hjertehøyde på skrivebordet eller ved senga, eller den lampa vi har rett over hodet der vi ofte sitter eller står, blir derfor de viktigste i så måte.  Kraftige elektromanetiske felt er ofte halogenpærenes draw-back, siden vi for de fleste typene må transformere ned strømmen. «Klumpfoten» på lampa eller ledningen er den negative faktoren med høye verdier. Lysstoffrør og energisparepærer er likevel verstingene. De danner høye verdier av skittenstrøm, og denne sprer seg i strømnettet i hele huset. I finmekanisk industri og i dataverdenen, brukes filtre for å filtrere ut transientene for ikke å ødelegge maskinene. At vi mennesker også er finjusterte vesener, er det ikke så mange som tenker på i denne sammenhengen, men forskning har vist at skittenstrøm (transienter) har overraskende sterk inn- virkning, både helsemessig, målt i sykefravær og rapportert fysisk ubehag (f.eks. hodepine, for- kjølelse) i dobbeltblindtester, og psykisk i form av konsentrasjons- problemer og økt grad av aggre- sjon og konfliktnivå4.

Også i denne sammenhengen er det viktig å vurdere bruken av lys- stoffrør i skoler, barnehager og kontorlandskap.

 

KVIKKSØLV OG ANDRE GIFTSTOFFER

Inni lyspærene er det ulike gasser og metaller, noen av dem særdeles problematiske. De fleste er etter hvert blitt klar over det problematikken med kvikksølv i sparepærer og lysstoffrør. Dette har to alvor- lige konsekvenser: På den ene siden er det et destrueringsproblem, da disse pærene må behandles som spesialavfall med særlig forsiktighet. Knuses en sparepære, må man følge spesielle luftings- og rengjøringsprosedyrer. Alle lysstoffrør og sparepærer skal leveres som spesialavfall.

Dessverre gjøres dette i liten grad, og i tillegg fungerer destruksjonen ofte ikke tilfredsstillende, med alvorlig kvikksølvforurensning som resultat. Kvikksølv i naturen danner farlige, organiske kvikksølvfor- bindelser som bl.a. forurenser fisk og andre matvarer som igjen utgjør en helserisiko for mennesker. Altså en kraftig miljø-slagside som ikke kan oppveies av lavere energiforbruk.

Den andre faktoren er den direkte virkningen på mennesket. Alle substanser har spesielle frekvenser som avleses i lyset. Når kroppen merker kvikksølvfrekvensen i lyset fra energisparepærer og lysstoffrør, vil det aktivere kvikksølvet i kroppen som «svarer» på impulsen. Har vi derfor høye kvikksølvforekomster i kroppen – som de fleste har etter bruk av amalgamfyllinger i tennene og kvikksølv fra vaksiner og forurensede matvarer som f.eks. fisk – utløses symptomer på kvikksølvbelastning. I tillegg vet vi at e-smog og kvikksølv har en ubehagelig synergieffekt hos mennesker som f.eks. har kroniske infeksjoner. Behandling av kroniske infeksjoner vil derfor alltid lykkes bedre når man tar hensyn til disse miljøfaktorene og sørger for en god avgiftningsprosess.

Sollyset er helt avgjørende for vår helse, sammen med en rytmisk veksling mellom lys og mørke. Tar vi lyset med oss inn i vinternatten, burde vi samtidig ta hensyn til helseaspekter og velvære. Det betyr å unngå lysstoffrør og sparepærer, bruke glødepærer eller halogen eller høykvalitets- LED (foreløpig bare Pure-Z-LED, en modell utviklet i samarbeid med tyske byggbiologer). Det betyr også å ha lamper i god kvalitet uten e-smog, unngå dimmere og sørge for avstand til transformatorer (lampefot med omformer til lavvolt).

Godt lys er altså mer enn lysstyrke, det handler om livskvalitet og helse. La oss forfriske våre øyne og la det gode lyset få virke styrk- ende på kropp og sjel. Det fortjener det lille barnet, det fortjener syke, friske, unge og gamle. Det er rett og slett livsviktig – for alle.

 

LITTERATUR:

Ott, John N; Health and Light: The Extraordinary Study that Shows How Light Affects Your Health and Emotional Wellbeing; York UK, Ariel Press, 2000

Liberman, Jacob; Light: Medicine of the Future: How We Can Use It to Heal Ourselves; Santa Fe, 1991

Hobday, Richard; The Light Revolution: Health, Architecture, and the Sun; Findhorn Press, 2006

Ryberg, Karl; Living Light; Göteborg, 2010

Maes, Wolfgang; Stress durch Strom und Strahlung, Neubeuern DE, 2005

Klein, Thomas; Sonnenlicht; Das größte Gesundheitsgeheimnis, Dresden DE, 2007

 

 

Artikkelen har tidligere vært trykket i Tenner og helse og i Naturterapeuten.

 

1 En lystabell: http://www.international-light-association.eu/PDF/ila_EMS_pd.jpg

2 En meget lesverdig artikkel for de som leser tysk: http://baldron.org/wp-content/blogs.dir/4/files/2012/05/maes.de-ENERGIESPARLAMPE-DIE-DUNKLEN-SEITEN.pdf

3 Se f.eks. Dominik F. Rolle; Elektrosmog, München 2006

4 En rekke studier utført av Magda Havas, f.eks. http://www.magdahavas.org/wordpress/wp-content/uploads/2009/10/08_Havas_CFL_SCENIHR.pdf og Havas, M., M. Illiatovitch, and C. Proctor. 2004. Teacher and student response to the removal of dirty electricity by the Graham/Stetzer filter at Willow Wood School in Toronto, Canada. Biological Effects of EMFs, 3rd International Workshop, Kos, Greece, 4-8 October, 2004, pp. 311-317

 

 

 

 

 

 

Leave a Reply